Mitt første (og siste?) par Wollmeise-sokker

Wollmeise er et veldig hypet garn i visse nettkretser, for eksempel på Ravelry. Så hypet at det er nesten umulig å få tak i! Man må sitte ved datamaskinen akkurat når nytt garn legges ut for salg for å få tak i noe (eller reise til Tyskland), og da kjøper de fleste det de eventuelt får selv om det er en farge de ikke liker... Og de mest populære fargene videreselges av og til for skyhøye priser.

Jeg har også blir "lurt" inn i dette hysteriet og har kjøpt 3 hesper, og jeg liker ikke fargen på noen av dem :-P Det ene var stripete i brunt og svart som til slutt endte opp som dette skjerfet, etter et særdeles mislykket sokkeprosjekt. Den andre hespen var svart. Svart er forsåvidt greit nok, men hva søren bruker man det til? Svaret ble herresokker, og de er nå endelig ferdige! (For de som lurer så var den siste hespen en grønnturkis som hverken var grønn eller turkis).

Jeg er heller ikke overbegeistret for garnet i seg selv. Det jeg har kjøpt er nylonforsterket merinoull, men det føles som bomull. Og så splitter det seg veldig sånn at det er helt pyton å rekke opp eller plukke opp masker. (Nå får jeg vel mye pes her ;-))

Sokkene er strikket etter mønsteret Couchy fra boka Sock Innovation av Cookie A. Jeg har laget en veldig kort vrangbord øverst istedenfor picotkanten i mønsteret og lagt til en maske pr. mønsterrapport, totalt 6 masker for å gjøre sokkene mer mannevennlige. Jeg er fornøyd med sokkene, men synes ikke garnet er verdt prisen, så med mindre jeg strikker sokker av resten av det jeg har igjen så blir nok dette de siste Wollmeisesokkene fra denne kanten.